Gratulerer med samenes nasjonaldag 6. februar

I løpet av 2012 vil planene for samling av spesialisthelsetjenestene i Karasjok, til et Spesialisthelsesenter være ferdige. Dette blir, tror vi, en milepæl i styrkingen av tilbudet. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) vil være bærebjelken i dette nye tilbudet, men her er målet å samle flere tilbud under ett tak.

Spesialisthelsetjenestens utfordringer i møte med den samiske befolkning handler særlig om kulturforståelse og språk. Begge deler er viktige elementer for å forstå sykdom som ofte også handler om den sammenhengen det oppleves i. Generelt har vi liten grunn til å tro at den samiske befolkning ikke får den tjenesten de har behov for. Dette gjøres det nå forskning om. 

Første gang i 1993

Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

Samisk landsmøte 1917

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

Samene er ett folk

Begrepene «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har etablert seg som følge av upresise oversettelser og som et resultat av at begrepet «nasjonaldag» av enkelte har vært oppfattet som kontroversielt. Enkelte har hevdet at bruk av begrepet «nasjonaldag» forutsetter en samisk stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag»

Vi bygger vår framtid, fra valget 2009. Foto: Sametinget

På tvers av nasjonsgrenser

6. februar markeres i hele det samiske bosettingsområdet Sápmi på ulikt vis. I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. I regi av skoler og barnehager gjennomføres gjerne samiske tema og prosjekt i dagene før nasjonaldagen, og på selve nasjonaldagen blir det stadig mer vanlig med høytidelig feiring og fest. Selve feiringen består gjerne i å pynte seg i samiske kofter, ulike former for kulturinnslag og et samlende måltid som ramme.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla»

Rein i Sevettijervi. Foto: Grete Birgithe Åsvang

Fabian Stang og mat

I Oslo er det tradisjon for at ordføreren inviterer samer i Oslo og Østlandsområdet til frokost på nasjonaldagen. Feiringen foregår ved at ordfører og gjester samles på Rådhustrappen kl. 09.00 6. februar, mens «Sámi soga lávlla» spilles fra Rådhusets klokkespill og det samiske flagget heises foran rådhuset. Deretter er det bespisning, sosial sammenkomst og høytidelig feiring av dagen i bankettsalen i Oslo rådhus.

Tradisjonell samisk mat er en svært viktig del av feiringen de fleste steder, ettersom samene har en sterk tradisjon for å samles sosialt omkring måltider. Ulike måltider basert på reinkjøtt er vanlig mange steder, mens andre steder vil tradisjonsmat basert på fisk eller annet kjøtt være like vanlig (kilde Wikipedia)