Barnelege Ane Kokkvoll er prosjektleder for prosjektet, som ble igangsatt i 2005. Bakgrunnen for prosjektet var en oppfatning av at dagens behandlingstilbud ikke er tilstrekklig.

- I dag består tilbudet i stor grad av konsultasjon hos barnelege og eventuell henvisning til ernæringsfysiolog, Vi som jobber med barn opplever at vi ikke alltid får gitt barn med fedme- og overvektsproblemer og deres familie, riktig oppfølging og veiledning. Det var bakgrunnen for at vi i 2005 startet dette forprosjektet, hvor vi stedet for å sitte enkeltvis samlet oss i et tverrfaglig team, som besto av fysioterapeut, ernæringsfysiolog, barnelege, pedagog, barnesykepleier og aktivitører.

Kokkvoll forteller at det her til lands foreligger sparsomt med datamateriale når det gjelder forekomsten av fedme og overvekt blant barn og unge.

- Vi mangler data på landsbasis, men en undersøkelse fra Oslo viser at 21% av alle 8 og 12 åringer var overvektige. En undersøkelse i Bergen av gutter i alderen 4-15 år viste at 12,5 % var overvektige og at 2,5 % var over fedmegrensen. Tilsvarende tall for jenter i Bergen var 14,8% og 2,9%. Det er internasjonale definisjoner på fedme og overvekt hos barn, slik at tallene er sammenlignbare, fortsetter hun.

Hvordan er tallene for Finnmark?
Det kartlegger vi nå i prosjektet. En tidligere undersøkelse av 13- 14 åringer i kyst- og innlandskommuner i Finnmark viste at ungdommene her hadde høyere nivå av kolesterol enn ungdommer fra Sør Norge, og at så mange som 70% hadde risikofaktorer som røyking, overvekt og lav fysisk aktivitet, som igjen bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom.
I voksenbefolkningen ligger Finnmark høyt når det gjelder overvekt og fedme. Det er sannsynlig at det også gjelder barnebefolkningen. Vi vet dessuten at familier med lav utdanning og dårlig økonomi kommer dårligst ut.

I dag forskes det mye for å finne årsakene til overvekt og fedme hos barn og ung. Arv nevnes som en viktig forklaring på problemene sammen med livsstilsfaktorer, som mindre fysisk aktivitet.

- Vi vet ikke den hele og fulle sannhet. Derfor drives det mye forskning på området. Det vi likevel vet er at arv står for 40-70% av problemene knyttet til fedme og overvekt. Genetikken betyr med andre ord mye. Samtidig forsker en på sammenhenger mellom ulike miljøfaktorer og mellom genetikk og miljøfaktorer. En annen viktig forklaring er at folk har blitt atskillig mindre aktiv. Det er en ubalanse i forhold til hvor mye energi en tar inn og hvor mye en forbruker. Ettersom kaloriinntaket egentlig ikke har økt så mye i løpet av de siste 20 årene, ser den største utfordringen ut til å være fysisk aktivitet. Når en sammenligner fritidsaktivitetene til barna i dag med slik det var når vi vokste opp, synes også dette som en sannsynlig forklaring. Før lekte vi i gata. I dag blir barn organisert i ulike aktiviteter, i tillegg til at de blir kjørt til aktivitetene. Det blir mye tv-spill og tv-titting for barn i dag og lite frilek utendørs.

Overvektige barn er mer disponibel i forhold til å utvikle somatiske og psykiske lidelser.

- Det en er redd for er diabetes 2, hjerte-kar-sykdommer i voksenalder og belastningsskader. Hormonforandringer, spesielt hos jenter, snorking og pustestans under søvn er også effekter av overvekt. I tillegg kommer det psykososiale. Det at en er overvektig kan gjøre at en får mindre selvfølelse. Etter hvert kan dette påvirke kontakten en har med andre barn og unge.

Hva skal en gjøre videre i dette prosjektet?
- Nå skal vi rekruttere kommuner i prosjektet. I første omgang sendes invitasjon til folkehelsekommunene. Det er de som er med i fylkeskommunens prosjekt; ”liv og lyst i lys og mørke”. Invitasjon sendes i første omgang ut til 9 kommuner. Det skjer i løpet av april. Kommunene som deltar må forplikte seg til å følge opp barna på helsestasjonen. De må også lage et aktivitetstilbud til deler av barna som deltar.

Deltakerne vil bli delt inn i to grupper, der den ene gruppen får ordinær oppfølging, men blir fulgt opp på den lokale helsestasjonen. Den andre gruppen får tverrfaglig oppfølging i grupper.

- I forprosjektet så det ut til at metoden med tverrfaglig oppfølging i grupper kan ha fordeler, som at foreldre og barn har nytte av å treffe andre i tilsvarende situasjon og at kvaliteten blir bedre når deltakerne får praktisk og teoretisk veiledning fra ulike fagfolk. Per dags dato har vi likevel ikke grunnlag for å si at opplegg nr 1 er bedre enn nr 2. Derfor må vi sammenligne disse gruppene. Hvem som havner hvor, avgjøres med loddtrekning. Havner deltakeren i gruppen som får dagens behandling, vil han eller hun få tilbud om å senere være med i aktivitetsopplegget, dersom det viser seg å ha god effekt.

Ane Kokkvoll er en av foredragsholderne på det faglige møtet, som Kliniske Enæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet, arrangerer i Kirkenes i tiden 2. –4. april.