Porsanger kommune har sammen med Lebesby, Måsøy, Tana og Helse Finnmark søkt Fylkeskommunen om prosjektmidler til prosjektet ”samhandlingsreformen i små kommuner”. Prosjektet, som skal ha en varighet på ett år, har blant annet som mål å skape samarbeidsarenaer mellom kommunene, skape samarbeidsarenaer mellom kommunene og helseforetaket og kartlegge kommunenes eksisterende tilbud og behov per i dag og antatt framskrevet behov. Hvorfor ble Helse Finnmark invitert med i prosjektet?

- Bakgrunnen er Samhandlingsreformen, som skal lovbehandles til neste år, sier Nicolaisen. Det vil kommet et nytt lovverk, som vil ha dramatiske konsekvenser for organiseringen av helsetjenestene. Målet er blant annet at pasienten skal få behandling der de bor. Det er valgt 5-6 sykdomsområder som helseforetakene gjør i dag, men som kommunene skal gjøre i framtiden. Vi har for lenge siden erkjent at vi ikke vil greie å gjennomføre dette alene, men at vi trenger drahjelp fra blant annet Helse Finnmark.

Hvilke sykdomsgrupper er det snakk om?
- Det er sykdomsgrupper som diabetes, KOLS, demens, kreft og psykisk helsevern og rus. Disse gruppene vil om noen år bli så store at helseforetakene ikke kan gi et tilbud til alle pasientene, og det uansett hvor mye penger som bevilges helseforetakene. Derfor må vi jobbe forebyggende. I kommunene blir vi nødt til å forsterke det forebyggende arbeidet med å ansette flere fastleger og øke kompetansen til helsepersonell. På den måten skal vi greie å forhindre at sykdommen til den enkelte pasient får lov til å utvikle seg og dermed unngå sykehusbehandling. Den vanskeligste gruppen for oss, fortsetter Nicolaisen, er nok likevel de ferdigbehandlede pasienter som skal sendes hjem. I dag er det mange kommuner, og det gjelder sikkert oss også, som i mangel av nok sykehjemsplasser spekulerer i å holde pasientene lengst mulig på sykehus. Disse kommunene vil bli straffet etter reformen og det må vi prøve å unngå.

På hvilke områder ser at du at Helse Finnmark kan bidra?
- Det gjelder spesielt i forhold til kompetanseheving. Når det gjelder reformen og oppgavefordelingen som vil skje som følge av denne, så er det viktig å si at det ikke vil bli en kamp mellom helseforetakene og kommunene. Helseforetakene skal ikke reduseres, men styrkningen vil skje i kommunene.

Porsanger kommune ser også for seg et utvidet samarbeid med omkringliggende kommuner.
- Vi må få til et forpliktende samarbeid med kommunene rundt oss. Porsanger kommune vil ikke alene kunne greie å bygge opp nødvendig kompetanse på alle sykdomsgruppene. Noen kommuner må få et spesielt ansvar for eksempel demens, mens andre eksempelvis får ansvar for KOLS. Vi har også planer om å bygget opp et helsehus i Porsanger, som skal inneholde oppgavene som den nye loven skal ivareta.

Nicolaisen mener at samhandlingsreformen kom veldig beleilig på Porsanger kommune.
- Vi har hatt en klar strategi på å bygge opp helsetjenestene lokalt. Vår strategiplan 2006 tok utgangspunkt i Stortingsmeldingen; ”Mestring, muligheter og mening”. Meldingen la vekt på kompetanseheving og det gjorde at vi i samarbeid med fylkeskommunen startet opp desentralisert sykepleier- og hjelpepleierutdanning. Nå planlegger vi oppstart av geriatriutdanning. Når det gjelder denne reformen så vet vi at hvis vi ikke legger om kursen, så vil vi kollapse. Jobben for oss blir å tilrettelegge for at kollapsen i hvert fall ikke skal skje hos oss.