Jan Erik Henriksen var tidligere sosialsjef i Kautokeino, og møtte også den gang, på 80-tallet, den type problematikk. Det er altså ikke noe nytt, at overgrep mot kvinner og mindreårige forekommer. Rett før jul 2006 var Henriksen en av kildene i en Brennpunkt- dokumentar om Kautokeino-overgrepene, der han avslørte at bygda var rammet av lignende saker på 80-tallet, uten at kommuneledelsen dengang reagerte.

- Det er store mørketall. Og det er viktig å huske på at seksuelle overgrep ikke er noe Kautokeino-fenomen, men at det skjer i alle bygder og byer i Norge. Men likevel, kunnskapen om forholdet mellom kvinner og menn i samiske områder forbausende liten. Men selve tabuet, overgrepsakene som det samiske samfunnet ikke rapporterer om, er seksuelle overgrep mot mindreårige, overgrep mot smågutter og jenter, sier Jan Erik Henriksen.

Psykolog, Anne Lene Turi ved SANKS bekrefter Henriksens sin analyse. Hun sier at det er ikke slik at voldtekter eller andre former for seksuelle overgrep utføres av fremmede mennesker, i mørke bakgater, men at det ofte skjer innen familien, blant venner og/eller kamerater, og at gutter sjeldnere søker hjelp for overgrep de har opplevd, mens jentene er flinkere å si i fra.

Voldsseminar
Under voldsseminaret, arrangert av kvinneorganisasjonen Sarahkka i Kautokeino, spurte psykolog Anne Lene Turi, mer enn hun konkluderte, om det er slik at slekten er med på å fortie og gjemme overgrepssaker. Er det slik at hele slekta ”mister ansikt” når en person gjør noe feil eller blir offer for ydmykelser/tap av anseelse? Er dette sant? - Har våre kollektivistiske holdninger en mørkere side? Hender det at vi ofrer enkeltindivider for å bevare harmoni og stabilitet i storfamilien/slekta? Eller er det sånn at slekta tar vare på individene, også når de er i vanskelige situasjoner?

Turi sier at unngåelse og bagatelisering av tabuer er vanlige reaksjoner i samfunnet. Det å ikke forholde seg til temaet ved å nekte å tro at det er sant at overgrep foregår, ved å si at ”det er nok bare overdrivelser.” Hun synes å merke at det i Kautokeino er sterke tendenser mot å bagatellisere og å unngå temaet. - Har betydningen av tabuer endret seg over tid? Sex-tabu kan bli brukt til å kontrollere adferd slik at en unngår overgrepssituasjoner. Men tabuet kan også føre til manglende åpenhet om seksualitet, som igjen kan føre til mer overgrep. I det moderne samfunnet er åpenhet regnet for å være viktig for å kontrollere adferd i et samfunn.

Tallenes tale
Tidligere sosialsjef, Jan Erik Henriksen har gått systematisk igjennom den dokumentasjonen som finnes om de seksuelle overgrepssakene i Kautokeino, slik som vedtak, saksprotokoller, avisutklipp og notater helt fra 1980 tallet og særlig vinteren 1989. Men også dokumentasjon og riksmedias omtale av de nye Kautokeino-overgrepene i fra 2005-2006, i tillegg har han hatt en gjennomgang av eksisterende forskning med særlig fokus på forholdet mellom menn og kvinner i samiske områder.

Dette er noe av det Henriksen presenterte under sitt innlegg under den samiske kvinneorganisasjonens Sarahkas voldsseminar i Kautokeino, 2.- 3.mars 2007, og som viser hvordan seksuelle overgrep i Kautokeino har blitt omtalt:

· Helse- og sosialstyret uttrykte i sin årsmelding allerede i 1988 uro over økningen av antallet voldtektssaker i kommunen.
· Sommeren 1988 var det oppslag i Dagbladet om at Kautokeino-lensmannen advarer tilreisende kvinner mot samiske menn.
· Sosialsjefen (Henriksen) bekrefter overfor Nordlys i 1989, det som var tatt opp som egen sak i H/S- styret og som også sto i årsmeldingen for 1988, om at en stadig større del av kontorets tid går med til denne type saker.
· Førstesideoverskrift i Nordlys: vettskremte kvinner flykter fra bygda.
· Ordføreren i Kautokeino går ut i media og sier at vedkommende ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen til H/S-styret, FD 15.3.1989.
· Kommunens ledelse avvisende, kaller overgreps-sakene for: ”løgnaktig tull”, ( H/S- styrets leder til FD 15.3.1989).

· Året 2005: Nrk sameradioen forteller om at Kautokeino-samfunnet rammes av flere tilfeller av seksuelle overgrep og voldtekter. Får etterhvert riksmedias oppmerksomhet.
· Mai 2005: Politiet i Vest-Finnmark får konsultativ bistand fra Kripos, senere også stedlig bistand.
· Juni 2005. Folkemøte i Kautokeino i etterkant av medias omtale av overgrepssakene.
· Høsten 2005: Journalist Sara Beate Eira og Ante Siri i ungdomsmagasinet Š skriver artikkel om ”ungdomsprostitusjon” i bygda.
· Desember samme år : Mannegruppa Dievddut stiftes for å kjempe mot seksulle overgrep mot kvinner og barn.
· Romjula 2005: Varaordføreren i Kautokeino siktet for overgrep mot en mindreårig jente.

Anmeldte saker
Tall i fra Kautokeino Lensmannskontor, ut i fra etterforskning:
1988 var det to voldtektsforsøk, to voldtekter, 2 incestsaker og 1 utuktig omgang med mindreårig som ble anmeldt. Pr. 18.mars 1989: 2 voldtektsforsøk, en voldtekt
I tillegg til kommunelegens tall for voldtekt og forsøk på voldtekt: I fra 1988 til mars 1989:
2 kvinner og 2 mindreårige (Kilde: Sagat 15.april 1989). Mens sosialkontoret rapporterte om 19 tilfeller i fra 1987 til mars 1989 (Kilde: Notat til Helse- og sosialstyremøte, 27.april.1989).

Tall i fra politiet i fra 2005: 4 voldtekt, 4 seksuelle omgang med barn under 16 år, 4 ulovlig porno, 4 krenkende adferd, 1 voldtektsforsøk, 1 seksuelle handling, totalt 18 anmeldte forhold.

Mer åpenhet
- Svært mange anmelder aldri overgrepet de har opplevd, noen varsler legen, sosialkontoret, BUP eller PUT, men saken blir ikke nødvendigvis anmeldt, ikke minst på grunn den ekstra-belastningen påfølgende etterforskning og rettsak vil medføre, sier Jan Erik Henriksen. Samtidig kritiserer han samisk media for å ha ensidig fokus på overgrep mot kvinner og unge jenter under seksuell lavalder, da all forskning og klinisk erfaring viser at også mindreårige barn blir misbrukt.

Jan Erik Henriksen tror noen av årsakene til at Kautokeino kommune på 80-tallet avviste overgreps-problematikken var at det samiske samfunnet sto i startgropa for oppbyggingen av det samiske samfunnet, og i en slik prosess har man ikke tid til så mye annet, og mediaoppslag om overgrep virket forstyrrende. - Dessuten tror jeg at samiske kommuner og organisasjoner fra 70-80 tallet var lært opp til å "snakke med en stemme" for å få gjennomslag. Dessuten var Kautokeino på den tida stort sett vant til negative oppslag i lokalmedia og oppslagene om overgrepene ble dengang oppfattet som svært negative.

- I dag er de samiske samfunnene mye mer vant til medieoppslag også negative. Den gangen var man avvisende ( ikke-lærende organisasjon), nå opptrer man mer avventende, og etter hvert aksepterende. Den gangen var kommunen og det samiske samfunnet rett og slett ikke moden eller ikke "lærende" nok til å takle problematikken, tror Henriksen.

Begreper om overgrep
Psykolog Anne Lene Turi ved SANKS gjorde voldsseminar-deltakerne oppmerksom på at det finnes flere typer seksualvold som ungdom utsettes for. Hun nevnte begreper som sovevoldtekt, bekjentskapsvoldtekt, nachspielvoldtekt, overfallsvoldtekt, jevnaldervoldtekt, kameratvoldtekt og ”Date-rape”, jevnalderovergrep, seksuelle overgrep og incest.

Turi gir en definisjon på seksuelle overgrep:
· Det er en seksuell handling som barnet/ungdommen ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til
· Handlingen krenker barnets/ungdommens integritet
· Den voksne utnytter barnets/ungdommens avhengighet eller egen maktposisjon
· Handlingen baserer seg på den voksnes behov
· Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller er ulovlig
· Seksuell aktivitet mellom jevnaldrende barn eller ungdommer hvor det er innslag av lureri, press, tvang, trusler eller vold inkluderes også i definisjonen.

Forebygging
Psykolog Anne Lene Turi arbeider i dag i en 40% stilling i Kautokeino for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), sammen med kollega, psykolog Margrethe Bals, der Bals jobber for Samisk ungdomspsykiatrisk team (PUT), begge underlagt SANKS, dette er et av tiltakene i kommunen for forebygge mot at nye overgrep skjer.
- Vår jobb jobb er å bevisstgjøre barn og unge mennesker om at de selv bestemmer over kroppen sin, at seksualitet skal være noe fint, noe de selv velger, ikke noe man skal tvinges, lures eller lokkes til.  Og at det er viktig å si i fra om de opplever seksuelle overgrep, da det er snakk om kriminelle handlinger, sier Anne Lene Turi.

Hjertesukk pr sms 
En leser av Finnmark Dagblad skrev inn følgende spørsmål pr sms til avisen, fortalte Anne Lene Turi under voldsseminaret i Kautokeino, og siterte, fritt etter hukommelsen: “Hvorfor er det sånn at selvmordene i Karasjok var et urfolksproblem, mens overgrepssakene i Kautokeino er et Kautokeino-problem?”  Tidligere sosialsjef i Kautokeino, Jan Erik Henriksen påpeker at overgrepssakene på 80-tallet derimot var karakterisert som et problem knyttet til samiske menn som overgripere, og ikke som et spesielt Kautokeino-problem, slik det omtales i 2007.