Copyright © Helse Finnmark HF 2010
|Ansvarlig redaktør: Eilert Sundt
Helse Finnmark HF, 9616 Hammerfest Sentralbord: 78 42 10 00 E-post: postmottak@helse-finnmark.no
 |
|
 |
Referat fra ADHD-kurs
Det ble den 20. og 21. mai 2008 avholdt lokale møter i Alta og Kirkenes om samarbeidsrutiner vedrørende ADHD pasienter. Her er referat fra disse møtene:
I Alta:
Møteleder: Arve Østlyngen Praksiskonsulent Helse-Finnmark.
Referent: Georges Nasr Praksiskonsulent Helse-Finnmark
I Kirkenes:
Møteleder Bjørn Øygard, Fylkeslegen
Møteleder/referent: Harald G. Sunde, praksiskonsulent.
Alta:
Det 35 påmeldte til kurset en møtte ikke opp.
Deltakere på møte var blant andre fastleger fra Alta Karasjok Hammerfest og Kvalsund samt representanter for Bup Hammerfest Bup Karasjok Bup Alta og VPP Alta og ass fylkeslege Bjørn Øygard.
Kirkenes:
Ca 30 påmeldte. Fastlegene fra Kirkenes stilte fulltallig opp, men ellers ingen anndre allmennleger fra Øst-Finnmark.
Eller representanter frra BUP og VPP Kirkenes samt habiliteringsenheten ved Kirkenes sykehus.
Referat fra møtet i Alta:
Møtet startet med innlegg ved ass. Fylkeslege Bjørn Øygard:
Innlegget inneholdt følgende momenter:
- Fylkeslegen har fått signaler fra Bup Alta om at de ønsket større engasjement blant fastlegene i Alta vedrørende Adhd pasienter.
- Spør om hvordan oppfølgning og samarbeidet mellom Bup og fastlegene om ungene er. Spør også om hvordan det er ift andre parter PPT, barnevern.
- Spør om hvordan er overgangen fra BUP til VPP:
- Han har følelsen av at samvirket/samhandlingen mellom første og andre linje ikke er helt bra.
- Fokuset bør være forsvarlig behandling i tråd med god medisinsk praksis.
- Etterlyser bedre kontakt underveis i henvisnings- utrednings- diagnostiserings- behandlings- og utskrivings og oppfølgningsprosessen. For eksempel ved bruk av telematikk telefon og ansvarsgruppemøter.
- Han informerte om adhd pasienter oppfyller ikke kravene i forskriften om førerkort og skal meldes til fylkeslegen.
Etter det var det innlegg ved Kjetil Ryan overlege ved VPP ALTA
Innlegget inneholdt følgende momenter:
- Adhd pasienter er en sammensatt gruppe med forskjellige undergrupper med stor komorbiditet
- Voksne med adhd har ofte ruskarriere og det er store utfordringer ift oppfølging av voksne adhd pasienter med rus problematikk som får behandling med sentralstimulerende midler.
- Det er stor drop out prosent blant disse pasientene uten at man har helt klare forklaringer på det.
Så var det innlegg ved Jan Eggesvik fastlege fra ALTA
Han påpekte at oppfølgingen av denne pasient gruppe ikke vil være en stor arbeidsbelastning når man tar i betraktning at prevalensen ligger på ca 2-5% og har var positiv til samarbeid om disse pasientene med annen linjetjenesten.
Han tok fram hva som kan forventes av fastlegen ift til henvisning og oppfølging ut fra det som står i adhd veilederen.
Han var positiv til ansvarsgruppemøte ved utskrivning fra annen linje tjenesten og adde gode erfaringer fra denne type møter.
Han berømmet VPP og BUP Alta for gode epikriser med oppskrift for oppfølging og at pasienten hadde navngitt kontakt personer i andrelinjetjenesten som man kunne konferere med ved behov.
Han etterlyste bedre tilbakemelding underveis i utredning/behandlingsprosessen.
Konklusjoner:
Etter fagmøtene var det en åpen diskusjon i salen vedrørende forutsetningene som må være tilstede for et godt samarbeid om oppfølgningen av disse pasientene. Det ble skrevet et referat etter møtet i Alta som ble delt ut og gjennomgått under møtet i Kirkenes, og det ble føyd til en del tilleggspunkter.
Hovedelementene oppsummeres punktvis:
-Allmennlegen bør før evt henvisning for ADHD-utredning gå gjennom kriterier for diagnostisering og vurdere hensiktsmessigheten av en henvisning dersom problemstilingen ikke synes relevant. (Mao dersom dette kun er et bestillingsverk fra pasientens side.)
-Henvisningene fra allmennlege må være godt skrevet, en del formkrav må oppfylles (enn så lenge krever BUP at det rosa skjemaet må fylles ut), og relevante tilleggsopplysninger (rapporter fra PPT, skole osv) legges ved søknaden.
-Ved utskrivning fra VPP/BUP til allmennlege kreves det at pasienten må være stabil, og at andre hjelpe/behandlingstiltak enn medikamentell behandling må være igangsatt før utskrivelse.
-BUP bør ikke skrive ut de aller yngste barna som er medisinert (under skolealder og svært tidlig skolealder).
-VPP/BUP bør tilstrebe å formalisere et utskrivningsmøte/overlappingsmøte når pasienten formelt skal utskrives fra psykiatrisk poliklinikk og tilbakeføres til allmennlege/kommune. Allmennlegene i poliklinikkenes vertskommuner kan møte personlig på slike møter, mens for allmennleger i omliggende kommuner, kan det evt være aktuelt med telematikkmøte.
-Det skal foreligge gode epikriser med rutine for oppfølging (somatisk, adhd symptomer/score, skole fritid).
-VPP og BUP må være tilgjengelig for veiledning ved f.eks pasient ansvarlig psykiater.
-Allmennlegen bør ta pasienter som bruker sentralstimulerende medikamenter inn til kontroll ca 2 ggr per år, en av gangene bør det gjøres somatisk status med vekt, høyde, klinisk status, lab.
-Prøveseponering av sentralstimulerende midler er på lik linje med prøveseponering av all annen medisin noe man skal ha et åpent blikk for.
-Sentralstimulerende medisiner er ikke livsnødvendig medisin. Allmennlegen bør vurdere å seponere slik medisin ved mistanke om at pasienten misbruker denne medisinen, ved mistanke om at pasienten ruser seg mye under samtidig bruk av slik medisin, eller hvis det er mistanke om at pasienten selger denne medisinen videre.
Møteleder: Arve Østlyngen Praksiskonsulent Helse-Finnmark.
Referent: Georges Nasr Praksiskonsulent Helse-Finnmark
I Kirkenes:
Møteleder Bjørn Øygard, Fylkeslegen
Møteleder/referent: Harald G. Sunde, praksiskonsulent.
Alta:
Det 35 påmeldte til kurset en møtte ikke opp.
Deltakere på møte var blant andre fastleger fra Alta Karasjok Hammerfest og Kvalsund samt representanter for Bup Hammerfest Bup Karasjok Bup Alta og VPP Alta og ass fylkeslege Bjørn Øygard.
Kirkenes:
Ca 30 påmeldte. Fastlegene fra Kirkenes stilte fulltallig opp, men ellers ingen anndre allmennleger fra Øst-Finnmark.
Eller representanter frra BUP og VPP Kirkenes samt habiliteringsenheten ved Kirkenes sykehus.
Referat fra møtet i Alta:
Møtet startet med innlegg ved ass. Fylkeslege Bjørn Øygard:
Innlegget inneholdt følgende momenter:
- Fylkeslegen har fått signaler fra Bup Alta om at de ønsket større engasjement blant fastlegene i Alta vedrørende Adhd pasienter.
- Spør om hvordan oppfølgning og samarbeidet mellom Bup og fastlegene om ungene er. Spør også om hvordan det er ift andre parter PPT, barnevern.
- Spør om hvordan er overgangen fra BUP til VPP:
- Han har følelsen av at samvirket/samhandlingen mellom første og andre linje ikke er helt bra.
- Fokuset bør være forsvarlig behandling i tråd med god medisinsk praksis.
- Etterlyser bedre kontakt underveis i henvisnings- utrednings- diagnostiserings- behandlings- og utskrivings og oppfølgningsprosessen. For eksempel ved bruk av telematikk telefon og ansvarsgruppemøter.
- Han informerte om adhd pasienter oppfyller ikke kravene i forskriften om førerkort og skal meldes til fylkeslegen.
Etter det var det innlegg ved Kjetil Ryan overlege ved VPP ALTA
Innlegget inneholdt følgende momenter:
- Adhd pasienter er en sammensatt gruppe med forskjellige undergrupper med stor komorbiditet
- Voksne med adhd har ofte ruskarriere og det er store utfordringer ift oppfølging av voksne adhd pasienter med rus problematikk som får behandling med sentralstimulerende midler.
- Det er stor drop out prosent blant disse pasientene uten at man har helt klare forklaringer på det.
Så var det innlegg ved Jan Eggesvik fastlege fra ALTA
Han påpekte at oppfølgingen av denne pasient gruppe ikke vil være en stor arbeidsbelastning når man tar i betraktning at prevalensen ligger på ca 2-5% og har var positiv til samarbeid om disse pasientene med annen linjetjenesten.
Han tok fram hva som kan forventes av fastlegen ift til henvisning og oppfølging ut fra det som står i adhd veilederen.
Han var positiv til ansvarsgruppemøte ved utskrivning fra annen linje tjenesten og adde gode erfaringer fra denne type møter.
Han berømmet VPP og BUP Alta for gode epikriser med oppskrift for oppfølging og at pasienten hadde navngitt kontakt personer i andrelinjetjenesten som man kunne konferere med ved behov.
Han etterlyste bedre tilbakemelding underveis i utredning/behandlingsprosessen.
Konklusjoner:
Etter fagmøtene var det en åpen diskusjon i salen vedrørende forutsetningene som må være tilstede for et godt samarbeid om oppfølgningen av disse pasientene. Det ble skrevet et referat etter møtet i Alta som ble delt ut og gjennomgått under møtet i Kirkenes, og det ble føyd til en del tilleggspunkter.
Hovedelementene oppsummeres punktvis:
-Allmennlegen bør før evt henvisning for ADHD-utredning gå gjennom kriterier for diagnostisering og vurdere hensiktsmessigheten av en henvisning dersom problemstilingen ikke synes relevant. (Mao dersom dette kun er et bestillingsverk fra pasientens side.)
-Henvisningene fra allmennlege må være godt skrevet, en del formkrav må oppfylles (enn så lenge krever BUP at det rosa skjemaet må fylles ut), og relevante tilleggsopplysninger (rapporter fra PPT, skole osv) legges ved søknaden.
-Ved utskrivning fra VPP/BUP til allmennlege kreves det at pasienten må være stabil, og at andre hjelpe/behandlingstiltak enn medikamentell behandling må være igangsatt før utskrivelse.
-BUP bør ikke skrive ut de aller yngste barna som er medisinert (under skolealder og svært tidlig skolealder).
-VPP/BUP bør tilstrebe å formalisere et utskrivningsmøte/overlappingsmøte når pasienten formelt skal utskrives fra psykiatrisk poliklinikk og tilbakeføres til allmennlege/kommune. Allmennlegene i poliklinikkenes vertskommuner kan møte personlig på slike møter, mens for allmennleger i omliggende kommuner, kan det evt være aktuelt med telematikkmøte.
-Det skal foreligge gode epikriser med rutine for oppfølging (somatisk, adhd symptomer/score, skole fritid).
-VPP og BUP må være tilgjengelig for veiledning ved f.eks pasient ansvarlig psykiater.
-Allmennlegen bør ta pasienter som bruker sentralstimulerende medikamenter inn til kontroll ca 2 ggr per år, en av gangene bør det gjøres somatisk status med vekt, høyde, klinisk status, lab.
-Prøveseponering av sentralstimulerende midler er på lik linje med prøveseponering av all annen medisin noe man skal ha et åpent blikk for.
-Sentralstimulerende medisiner er ikke livsnødvendig medisin. Allmennlegen bør vurdere å seponere slik medisin ved mistanke om at pasienten misbruker denne medisinen, ved mistanke om at pasienten ruser seg mye under samtidig bruk av slik medisin, eller hvis det er mistanke om at pasienten selger denne medisinen videre.
 |
 |
 |
 |