I likhet med andre helseforetak har Helse Finnmark en egen klinisk etikk-komite. Kreftsykepleier Wenche Kjølås leder komiteen, som helsepersonell kan henvende seg til for å få diskutert etiske problemstillinger som oppstår i jobbsammenheng. For å få belyst noen etiske problemstillingene inviterte jeg sykehusprest Karen Lorentzen og filosof, lege og doktorgradsstipendiat Kari Agledahl til en samtale. Begge er medlemmer av klinisk etikk komite. Det var to engasjerte, velartikulerte og kunnskapsrike damer som møtte.

Hva er etikk?
Oj, det er et stort spørsmål, svarer Kari, men jeg pleier å si at etikk er å gjøre noe godt for noen andre, for andre sin skyld. Når folk snakker om etikk snakker de ofte om selvbestemmelse, følelser, empati og høflighet. Alt dette kan ha med etikk å gjøre, men ikke nødvendigvis. Et eksempel på dette er dersom du er høflig, som en del av det å ha respekt for en person. Da handler du etisk. I andre sammenhenger vil det være direkte galt å være høflig, som for eksempel i en akuttsituasjon og legen spurte pasienten om det var i orden at han tok av skjorten hans. Jeg har en mer teoretisk innfallsvinkel, fortsetter Karen. For meg handler etikk om verdier, det vil si begrunnelsen som ligger bak handlingene dine. Etikk er gjerne uskrevne regler. Det er også den teoretiske forskjellen mellom etikk og moral.

Er etikk noe som er iboende i oss eller er det noe vi må lære oss?
Det er vel både og, svarer Kari. Jeg tenker vel at på samme måte som vi har en sosial kime, så har vi en etisk kime. Det ligger latent i oss. Men hvordan den kimen utvikler seg avhenger av de forholdene og den kulturen man vokser opp i. Selv om etiske regler finnes i alle kulturer, kan det være store forskjeller i innholdet til reglene.

Hva er hensikten med etikk?
Religion er et eksempel på en ytterste begrunnelse for etikk. Du må være god fordi Gud vil det. Mange filosofer mener det er vanskelig å finne en fast grunn for hvorfor vi skal være etiske, hvis det ikke fins noen Gud. En begrunnelse kan selvsagt være at vi skal være god mot andre for da blir folk snille mot oss. Men det er ingen etisk begrunnelse. Etikk er det motsatte av egeninteresse og egoisme, forklarer Kari. Det er å ta vare på andre for deres skyld og ikke for din egen skyld.

Nå ble jeg plutselig usikker. Hvordan kan jeg vite at jeg er snill mot ungene mine for deres egen skyld og ikke fordi jeg vet at ved å være snill mot dem, så blir de glad i meg og da vil de forhåpentligvis hjelpe meg når jeg blir gammel?

En kan ikke vite om det er rene altruistiske årsaker som ligger til grunn, svarer Kari. Ofte er det elementer av begge delene. De fleste ønsker barna sine vel, også foreldre med for eksempel kronisk syke barn som de ikke vil ha samme ”nytte” av senere. Samtidig gir jo barn mye glede tilbake til foreldrene – så der kan det jo være et element av egeninteresse.

Kari tror det er en høyere bevissthet blant folk i dag enn i tidligere samfunn.

- Hvis vi tar samfunn fra før-industriell tid som eksempel, så hadde en mindre samfunn med stort samhold blant innbyggerne, hvor en i stor grad tok vare på hverandre. Samtidig var en helt grusom mot mennesker som for eksempel ble definert som hekser. I dag er prinsippet om at mennesket har en verdi i seg selv ivaretatt på en helt annen måte. Det har vært et stort skritt for menneskeheten på dette området, og det gjør at jeg mener vi har en høyere etisk bevissthet i dag enn tidligere. Et annet eksempel er barns rettigheter. Tidligere så en på barn som en del av familien, der ingen hadde rett å blande seg inn. I dag er en mye mer bevisst i forhold til at barn har egne rettigheter som må ivaretas.

Emanuel Kant regnes som en av de viktigste moralfilosofene. Kant sier at du skal behandle et menneske som et mål i seg selv og ikke bare som et middel for å oppnå noe annet.Overfører en dette til for eksempel privat næringsliv, så er nettverksbygging særlig viktig her. Et viktig argument for dette at en knytter til seg kontakter, som er i viktig i forhold til blant annet framtidige jobbmuligheter. Er det uetisk å delta i nettverk som Frimurerlosjen eller Odd Fellow?

Dersom en bare gikk etter de som vil hjelpe deg i din karriere, sier Kari, så ville det være uetisk. Men i nettverksbygging så vil det også være vennskap og hvis det også var formålet med å være med, så vil ikke det være uetisk. Et annet eksempel på dette er den klassiske venninnehistorien, supplerer Karen. Den historien, du vet, om jenta som vil være attraktiv blant guttene og finner seg en stygg venninne. Kanskje venninnen også har penger. Den stygge venninnen blir lykkelig fordi noen vil være sammen med henne. Hun får endelig være med i et fellesskap. Er det galt?, vil mange spørre seg. Samme argumentasjon bruker en om barnearbeid og prostitusjon, skyter Kari inn. Her sier mange at det er bedre at en benytter seg av prostituerte og barnearbeidere enn at disse ikke har noe arbeid i det hele tatt.

Men er det ikke noe i det?
Nei, det er jeg ikke enig i, sier Karen. Med dette er du med på å opprettholde et undertrykkende system og det er ikke bra. Og det er jo det Kant også sier, fortsetter Kari. Da behandler du bare menneskene som et middel. Du benytter deg ikke av prostituerte og barnearbeidere for å hjelpe dem. Da kunne du heller ha gitt dem penger, uten å benytte deg av tjenestene de tilbyr. Det som er viktig å huske på er at etikk ikke er èn ting, men det er en sammensetning av flere ting. Selv om du finner ett etisk argument for barnearbeid og prostitusjon, så er det mange andre argument som taler i mot.

Da Helse Finnmark skulle få utarbeidet eget verdigrunnlag, ble det hevdet fra enkelte hold at det var helt unødvendig, jf at etikk er helt grunnleggende i helsepersonells utdanning og tenkning. Deler dere dette synet?

Det at vi har et verdigrunnlag og et sett med verdier, ser jeg på som et signal om at vi ønsker å få noe til, mener Karen. Jeg for min del er svært usikker på om dette hjelper, sier Kari. Særlig hvis de ikke er satt av helsepersonell selv. Problemet med etikken er ikke reglene og verdiene som alle er enige om, men hva de betyr i praksis.

Hva mener dere er den mest alvorlige etiske problemstillingen i helsevesenet i dag?
En av hovedproblemstillingene er all fokus på økonomien, svarer Kari. Jeg stiller meg undrende når adm. dir. i Helse Nord; Lars Vorland, sier at den største utfordringen vår er å komme i økonomisk balanse. Økonomistyring er helt nødvendig, men det er ikke målet med helsevesenet.

Hva er målet?
Verdens helseorganisasjon definerer helse som en tilstand av total fysisk og psykisk velvære, men det er helt umulig å få til, sier Kari. Det er vel egentlig ikke helt klart hva målet er. Kanskje målet her er det samme som det vi ber om i kirken, nemlig å verne om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt?, spør Karen. Du skal få vernet om din verd innenfor de rammene som fins.

Men der sier du jo at økonomien spiller inn?
Ja, det er like meningsløst å si at penger ikke er viktig, hevder Kari. Men formålet må være mennesket og pengene.

Hva er de mest vanlige etiske problemstillingene i helsevesenet?
Du har problemstillinger fra du kommer på jobb, forklarer Kari. Alt fra måten du behandler kollegaer på, til måten du behandler pasienter på. Alt handler om etikk. Et enkelt eksempel er hvordan du hilser på folk når du møter dem og om du i det hele tatt hilser. Etikk er særlig viktig i forhold til pasienter, som ofte er i en sårbar situasjon. Om du lar pasienten komme til orde som en person og behandler vedkommende som en person. Når en for eksempel raser inn på et rom og nærmest river skjorta av en pasient for å sette på stetoskopet, så er det en uetisk tilnærming. Jeg ser mange gode eksempler på god etikk, fortsetter Karen. At folk, som er dement og rørete, blir snakket ordentlig og høflig til er et godt eksempel på dette.

Mange av klagesakene som sykehusene mottar omhandler klager fra pasienter som føler seg dårlig behandlet på sykehuset. Hvorfor tror dere det er slik?
Vi har standarder på mye som er automatisk og systematisk og som er etisk. Samtidig kan det være en del av de systematiske tingene vi gjør uten å tenke på det, som ikke er etisk, mener Kari. Det kan være en av årsakene til at pasientene føler seg dårlig behandlet. Jeg har et eksempel fra et sykehjem et annet sted, tilføyer Karen. For at pasientene skulle spise ble pleiepersonalet oppfordret til å klipe dem rundt munnen for at de skulle åpne munnen. Det føltes ikke bra å gjøre. Å tingliggjøre pasienter er også en naturlig del av medisinen, fortsetter Kari, og det er det mange som reagerer på. Men det helt nødvendig skal en få gjort det en skal gjøre, som for eksempel å skjære opp magen til en gravid kvinne. Du ville ikke ha gjort det dersom du så kvinnen bare som et medmenneske. Nettopp derfor opplever mange leger det som urettferdig å bli møtt med kritikken: ”jeg ble behandlet som en ting”. Tingliggjøringen er til stede hele tiden, men du må likevel behandle mennesker som mennesker. Du slites mellom disse hensynene. Derfor har det veldig lett for å utvikle seg en kultur, der du rauser inn på et rom. Du skal jo bare se på en kropp.

Hvordan kan man bli et bedre menneske?
Det var et av spørsmålene jeg stilte meg, da jeg ble medlem av klinisk etikk komite, sier Karen. Men jeg tror det er trening, trening og atter trening som må til. Det første må jo være å oppdage at det du gjør ikke er etisk, mener Kari. Det er viktig å kunne stoppe opp og si: Er dette etisk forsvarlig?. Men selv om man vet hva som er riktig å gjøre, kan det være verre å få det til i praksis. Vi vet at vi bør respektere pasienten, men hva betyr det? Da kan du møte pasienten med det i bakhodet, at nå skal jeg vise pasienten respekt, og så prøve å få det til. Det er en god måte å starte på. Dersom en øver på å handle etisk, så blir du mer etisk.