Foreningen var underlagt "Norske Kvinners Sanitetsforening" (NKS) i Oslo. Valgspråket til denne var: "TIL KAMP MOT TUBERKULOSE."

Det falt da naturlig for foreninga i Talvik å støtte seg til samme valgspråk, men med vektlegging på tuberkulosetruede barn.På denne tiden var tuberkulosen den mest fryktede sykdommen. Den var smittsom og angrep både voksne og barn. På grunn av mindre motstandskraft var barn mest usatt.Det fantes ikke behandlingshjem for folk med denne sykdommen i Vest-Finnmark.

Når sanitetsforeninga starta var det på tale å bygge et hjem for tuberkuløse voksne i Talvik. Utifra mottoet til Talvik Sanitetsforening (TSF) ble det tatt initiativ til å bygge et sykehjem for tuberkuløse barn. Hovedforeninga lovet støtte, både økonomisk (lån) og praktisk, om de snarest søkte om fri tomt til bygget. Tomta lå på statens eiendom, Jansnes. Det var her staten hadde planer om å bygge et tuberkulosehjem for voksne.

Barnehjemmet og tuberkulosehjemmet ble tatt i bruk i 1923, og fikk navnet Talvik Tuberkulosehjem og Barnekoloni.

Under 2. verdenskrig,1944, ble hjemmet brent av tyskerne. Hovedforeningen tilbød krigsskadeerstatning på ca. kr. 400.000 hvis det kunne bygges opp igjen en institusjon som de kunne godkjenne. Tuberkulosen var på tilbakegang, og det var nedbygging av slike hjem over hele landet. Dette gjorde at folk skjønte at gjenoppbygging av tuberkulosehjemmet ikke ble aktuelt.

Etter hvert ble reumatismen en stor sak for NKS, og de foreslo bygging av et rekonvalesenthjem. Dette ville TSF ikke få noen statlig støtte til, utenom de 400.000 kr. fra Hovedforeningen. Denne summen ville ikke dekke kostnadene til et slikt bygg. Under arbeidet for et rekonvalesenthjem ble det sendt søknader som støtte til staten, fylket og kommunen. Helsedirektør Karl Evang innkalte i den forbindelse TSF til et møte i Hammerfest (1954). Her foreslo han at hvis de bygde et hjem for senil demente, skulle de få all mulig støtte til dette. Senil demente pasienter var også en forsømt gruppe, og det ble flertall for bygging av  denne type hjem. Det ble også avholdt et folkemøte i bygda, hvor det ble enighet om å satse på et hjem for senil demente i Talvik.

Den 1. februar 1960 kunne Jansnes pleiehjem for senil demente ta imot de første pasientene.

Det som i dag kalles Rehabiliteringsavdeling var distriktslegebolig inntil 1968. På dette tidspunkt flyttet legen til Alta. I 1970 overtok fylket boligen, og den ble videre brukt til pasienter. Det som kalles botreningen i dag var betjeningsbolig fra sommeren 1960 til 1987.

To forklaringer hvor navnet Jansnes hadde sin opprinnelse:

"Ennå i 1617 bodde det ikke mere enn 2 nordmenn i Talvik. Det var Niels Jemt og en viss Jehans Botelsen som trolig har gitt opphav til navnet Jansnes" (Alta historie, bind 1, s. 123)

"Det bodde en Jochum Pols fra Trondhjem stad og Venche Jans fra Bergen i 1706, og navnet Jans minner om stedsnavnet Jansnes" (M. Bjørgans Fragmenter bind 1, s. 91. Alta - Talvik Historie )