4. og 5. mai var lederne for arbeidet i hvert HF og de klinikkbarneansvarlige/ koordinatorer for ressursgrupper av barneansvarlige samlet til regionalt fagnettverk i Tromsø.  Alle de 4 helseforetakene har nå oppnevnt barneansvarlige, og disse har deltatt på skolering.

 - Nettverket arbeider med å utvikle overordnede prosedyrer, retningslinjer og kartleggingsverktøy for arbeidet i helseforetakene. Ledelsen har ansvar for å sikre at helsepersonell er kjent med lovendringen, og at de tar i bruk nye kartleggingsverktøy og prosedyrer.

Store utfordringer
Lovendringen medfører store utfordringer for helseforetakene og helsepersonell.

- De største utfordringene er å få lært opp alle. Alt helsepersonell skal ha opplæring. Vi har gjennomført 2+2 dagers skolering av de barneansvarlige slik at de kan lære det videre i sine enheter. Det er også store utfordringer med å få implementert de nye kartleggingssystemene. Helsepersonell skal endre sin arbeidspraksis og arbeide systematisk for å fange opp behovene til barn som er pårørende. 

Må være i forkant av problemene
Barn og unge som er pårørende er selv i en høyrisikogruppe for å bli syk, og noen barn lever hele oppveksten med alvorlig sykdom i familien.

- Mange av de barna som er pårørende er morgendagens pasienter i BUP og psykiatrien hvis en ikke er i forkant av problemene. Vi må forebygge, og dette arbeidet må skje i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, på tvers av de som arbeider med foreldre og de som arbeider med barn.

Nye registrengssystemer må utvikles
Fagrådgiver Unni Kåsereff leder arbeidet på UNN.
 

- Ved UNN har vi arbeidet mye med å utvikle et system for hvordan vi skal kartlegge og journalføre Barn som pårørende i elektronisk pasientjournal.(EPJ).

Dette er et møysommelig utviklingsarbeid.

Kreftsykepleier Eva Jensaas har laget en beskrivelse av hvordan registreringen skal gjøres og har kuset barneansvarlige også i andre helseforetak. Slik spres erfaringene rakst gjennom nettverket i Helse Nord.

E-læring tas i bruk for å lære opp helsepersonell
Kreftsykepleier Trine Lise Edvardsen leder arbeidet i Helse Finnmark.

I klinikk Hammerfest har de barneansvarlige gjennomført en 3 timers skolering for resten av helsepersonellet..

- Vi så NRK –filmen om lovendringen som ble tatt opp på Nordlandssykehuset og gjennomførte BarnsBestes e-læringsprogram. BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk som samler og systematiserer kunnskap. - Det ble mange gode diskusjoner. I tillegg gir vi opplæring i hvordan de skal registrere og journalføre i EPJ.

Helsepersonell må snakke med barna
-Foreldrene må få hjelp til å snakke med barna om hvordan sykdommen påvirker hverdagslivet..
Psykiatrisk sykepleier Anny Næstby leder arbeidet i Helgelandsykehuset
Allerede tidlig på 90-tallet utviklet hun ”Barnas Time” - en modell for hvordan man kan samtale med foreldre og barn. Modellen er senere videreutviklet i Namsos, og beskrevet i en ny bok.

-Vi videreutvikler arbeidet med Barnas Time. I Sandnessjøen har voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien gjennomført felles opplæring i metoden, og arbeider sammen med samtaler til foreldre og barn.

Samhandling med kommunene

Helsepersonell i kommunene er lite kjent med at de også har en plikt til lovendringen også gjelder dem, sier Hege Malvik.
Hege Malvik er barnevernspedagog og koordinator for en gruppe barneansvarlige i både rus, psykiatri og somatikk i Vesterålen.

DPS i Vesterålen arrangerte nylig en fagdag om samhandling med tema Barn som pårørende.
-Kurset samlet over 120 deltakere, fra de 5 kommunene i Vesterålen. -Det var stor interesse fra alle faggrupper. Vi er særlig fornøyd med å nå ut til mange fastleger.

Brukermedvirkning er viktig
-Det har vært spennende å delta i utformingen av arbeidet. -Jeg har holdt mange foredrag for de barneansvarlige og utviklet samtaleheftet ”MIN BOK” til barna.

Elisabeth Heldahl er erfaringskonsulent i prosjektet.
Hun har vært intervjuet i en rekke fagblader og NRK om sine erfaringer som psykisk syk mamma. Nylig var hun også i ukebladet Hjemmet.
- Det er viktig med åpenhet for å bygge ned tabu og skam. Foreldre må selv tørre å informere barnehage og skole slik at barna kan få støtte i hverdagen.

Elisabeth arbeider nå for å etablere et samtaletilbud for foreldre ved Dagsenteret i Bodø. Tidligere har hun vært med å bygge opp et tilbud for foreldre og barn 0-12 år ved Mørkved familiesenter. -Vi trenger flere og mer varierte støttetilbud til både foreldre og barn.

Handlingsplan for videre arbeid

Prosjektet avsluttes 30.juni, deretter skal det skrives sluttrapport og forslag til videre handlingsplan. 6.og 7. september arrangeres konferansen ”Fra bekymring til handling” i Bodø. Konferansen er et bredt samarbeid mellom Fylkesmannen, KS, BUF etat, RKBU, RVTS , BarnsBeste og Helse Nord.

- Helse Nord og helseforetakene må ta stilling til hvordan Barn som pårørende skal videreføres i ordinær drift. - Implementering av en lovendring med så omfattende konsekvenser tar lang tid.
Folkehelseinstituttet kom nylig med 50 tiltak og anbefalinger for helsefremmende og forebyggende arbeid for psykisk helse i sin rapport ”Bedre føre var”. Flere land, som Australia, Canada og Skotland har utviklet nasjonale handlingsplaner for barn som pårørende.

- Det er et stort behov for å utvikle nye tiltak og modeller for samhandling, og forske på effekten av disse. For første gang lyser forskningsrådet ut egne forskningsmidler på området Barn som pårørende. – Det gir spennende perspektiver for fremtiden. – Vi er bare i startgropa for en bedre fremtid for barn som pårørende.