Opprinnelig ble pasientfokusert redesign tatt i bruk ved enkelte sykehus i England, blant annet ved sykehuset i Leicester og sykehuset i Kingston. Ledelsen fra Ringerrike sykehus dro derfor hit for å lære mer. Resultatet var en norsk versjon av denne metodikken. I dag er Ringerrike sykehus et nasjonalt ressurssenter for pasientfokusert redesign.

Flere helseministre har omtalt Ringerrike sykehus som et foregangssykehus. Prosess- og informasjonsmedarbeider ved Ringerrike sykehus,Tone Reneflot Thoresen, mener årsaken til dette er at sykehuset prøver å tenke nytt.

- Vår visjon er at vi skal være et nyskapende og ledende sykehus. Vi prøver å leve opp til denne visjonen. Samtidig er dette en overlevelsesstrategi. Vi må utvikle oss for å overleve. Tidligere hadde vi også et litt dårlig renomè. Vi merket at omdømmet vårt gradvis ble endret da vi startet å jobbe med pasientfokusert redesign.

Thoresen mener også at størrelsen på sykehuset er godt tilpasset endringsprosesser.

- Ringerrike sykehus et passelig stort sykehus med ca 1000 ansatte. Med lite ”turn-over” og kort vei mellom ansatte på avdelingene og ledelse kjenner vi hverandre godt. Endring blir enklere som følge av dette.

Ved hjelp av pasientfokusert redesign forsøker en å få en forståelse av hvordan pasientenes prosess er gjennom sykehuset og hvilket ansvar helseforetaket har i denne prosessen. En fokuserer dermed på ”flyten” til de ulike pasientgruppene. I en pasientflytanalyse tar en for seg alle ledd i behandlingskjeden – fra ankomst i akuttmottak til vurdering og en eventuell innleggelse, samt hele behandlingsprosessen fram til utskrivning. I en utvidet analyse tar en også med seg samhandlingen med førstelinjetjenesten og samarbeid med for eksempel Universitetssykehusene.

- Det vi ofte ser, forklarer Tone, er at pasientene flytter seg fra avdeling til avdeling, mens ansatte har sin tilknytning til èn bestemt avdeling. Det er dermed ingen som har ansvar for pasientens prosess fra ”begynnelse til slutt”. Konsekvensen er ofte ventetider og at det gjøres feil.

For å komme disse problemene til livs inviterte sykehuset til en idèdugnad, der avdelingene ble bedt om å komme med innspill til forbedringsområder. I første omgang valgte en områder, der en så at en kunne oppnå raske gevinster. Eksempler på dette var boligformidling til vikarer og hoftepasienter. Etter en stund gikk sykehuset over på mer tyngre prosesser, som for eksempel operasjonsplanlegging.

- På hvert ”problemområde” nedsetter vi en arbeidsgruppe, som består av medlemmer fra de berørte avdelingene. Prosjektleder kommer ofte fra den avdelingen som har initiert prosjektet. I tillegg består gruppen av en prosjektmedarbeider, som har det administrative ansvaret samt en controller.

Samtidig med at Ringerrike sykehus begynte arbeidet med å forbedre ”problemområdene” i behandlingskjedene, startet arbeidet med å bygge et nytt sykehus.

- Vi så på byggeprosjektet som et ledd i tenkningen om en bedre pasientflyt på sykehuset. Vi bestemte oss dermed for et bygg med 3 etasjer, der hver etasje har 4 tun. Hvert tun har 9 senger. Vi har bare enerom. De forskjellige tunene er delt opp etter ulike diagnoser. Pasientene er plassert etter hvilken type behandling de har behov for. Eksempelvis kommer ofte eldre pasienter inn med bruddskader, men samtidig har de mange ganger også andre sykdommer. De blir da lagt inn på akuttgeriatrien, som ligger i samme etasje som kirurgien.

Tone forteller at fordelen med denne inndelingen er at en da kan få utnyttet personalet på tvers av tunene.

- Personellet er i hovedsak på dag- og kveldstid på sitt tun. På natta må de avhjelpe de andre tunene. I tillegg har ansatte et fellesrom som de møtes på hver morgen før de går på hvert sitt tun.

Monitoring eller overvåkning er en viktig del av pasientfokusert redesign.

- Vi overvåker prosessene våre for å se om de er stabile eller ”friske” eller om de eventuelt må gjøres noe med. Dette gjør vi minst en gang i året. Det sentrale her er å velge ut noen indikatorer og følge disse over tid. Når resultatene fra målingene kommer får vi svar på mye vi lurte på. For eksempel mente ansatte på føden at alle igangsatte fødsler skjedde om natten. Da vi gikk inn i pasientsystemet og så når tid fødslene faktisk hadde funnet sted viste det seg at de fordelte seg likt ut over hele døgnet.

Thoresen forteller at Ringerrike sykehus alltid har scoret høyt på PasOpp-undersøkelsene.

- Det vi i tillegg nå får tilbakemeldinger på er at pasienter og pårørende er veldig fornøyd med at vi bare har enerom. Samtidig er det sånn at pasientene i stor grad møter de samme fagfolkene hele tiden. At fagteamet rundt pasienten er stabilt betyr mye både for pasientene og fagfolkene.

Også ansatte har oppfattet dette som et spennende arbeid.

- Vi møtte et stort engasjement til å begynne med, noe som òg må sees i sammenheng med at utbyggingen av sykehuset kom samtidig. Mitt inntrykk er uansett at de fleste ser fordel i at prosessene forbedres. På den måten får vi jo en mer rasjonell arbeidsmåte og større forutsigbarhet og kontinuitet i forhold til det vi gjør. Det er noe både pasientene og ansatte tjener på. Resultatet er da at vi kan bruke mer tid på pasientrettet arbeid.

Thoresen mener alle kan lære seg dette arbeidet.
- Dette er ikke noe ”hokus-pokus”, men det er ikke gjort på ”en- to- tre”. Ringerrike sykehus har sammen med psykiatrien gått gjennom 30 behandlingsforløp siden vi begynte i 2003/2004. Det betyr at en må ha langtidsperspektiv på arbeidet.