- Er du sur og grinete når du kommer hit blir du fort i godt humør og blir motivert til innsats, forteller Gunnar. Han kommer kjørende i rullestol men motiveres av Jan-Arne Jørgensen (56) fra Vardø som i dag for første gang klarte å gå med krykke. Han trives også veldig godt på avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (FMR) i Kirkenes. Da Jan-Arne kom til avdelingen kunne han ikke få kroppen til å sitte i ro i stolen, så det er en stor prestasjon at han i dag kunne gå med krykke.
- Jeg tenkte først å dra til Stavanger for der bor dattera mi, men jeg er glad jeg valgte å bli her, sier han.
- Det er hard jobbing for den enkelte pasient, og planen tilrettelegges individuelt, kan Kari Beate Engseth, avdelingsleder for FRM, fortelle. Hun skulle gjerne sett bedre lokaliteter for FMR, men det er en liten og hjemmekoselig avdeling.
Det er nå foreslått en omorganisering av FMR. I juli i år framla SINTEF en rapport om Klinikk Kirkenes som foreslår en rekke effektiviseringdtiltak. Det er vedtatt av styret i Helse Finnmark at pasienttilbudet ved FMR søkes innlemmet i medisinsk avdeling ved at ”Slagenheten” forsterkes. En konsekvens kan dessverre bli at rehabiliteringstilbudet reduseres for hele foretaket. Dette utredes nå i sammenheng med budsjettarbeidet for 2007.

På tur
- Nå har de tatt fra meg stolen, klager Jan-Arne til Gunnar men smiler - det er jo fordi han nå kan bruke krykker etter mye trening. Begge ble rammet av slag men det går litt framover for hver dag. Ofte etter et slag kan en jo være litt nedtrykt, da livet er snudd på hodet.
- Dette er en helt fantastisk avdeling, uten den hadde det bare vært å gitt opp alt sammen. Den trenges for å rehabilitere seg selv, og jeg blir veldig motivert av den positive holdningen her, mener Gunnar.
- Jeg må si meg enig, smiler Jan-Arne.
- Ja det var svært å seg deg i dag, fra rullestol til krykke på et par dager, skryter Gunnar, som gleder seg til den dagen han kan gå ut døra. Dagen før har hele avdelingen vært på utflukt. Avdelingen har en egen bil tilrettelagt for rullestol som de kan bruke for å ta pasientene med ut på tur og trening.
- For våre pasienter kan det å treffe andre være en utfordring. Å dra ut på tur er både sosial og fysisk trening, forteller Kari Beate Engseth.
Etter et slag trenger en mye trening. Det kan være å dra ut i naturen, dra til butikken for å trene på å handle, øve seg på å gå på Posten og mye annet.

FMR er bare en av flere avdelinger under Avdelingen ReHabilitering. Denne består også av Habiliteringstjenesen for voksne og Ambulant Rehabiliteringsteam.

Habiliteringstjenesten for voksne

Habiliteringstjenesten for voksne er en ambulant spesialisthelsetjeneste for personer med utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker. Tjenestene skal ytes i eller nærmest mulig brukerens vante miljø, det vil si i brukernes egne hjemme/skole/arbeidsmiljø. Avdelinge reiser over hele Finnmark, og er et tilbud til alle kommuner i Finnmark. Virksomhet i brukersaker kan innebære:

• Utredning, kartlegging, diagnostisering, planlegging og iverksetting av spesialisert habilitering.
• Råd og veiledning ved utarbeiding av individuell plan/habiliteringsplan.
• Vurdering/bistand i henhold til sosialtjenestelovens kap 4A som må betraktes som en vesentlig del av arbeidsoppgavene.
• Habiliteringstjenesten gir veiledning til samarbeidende innstanser, kommuner og pårørende. Veiledningen kan være rettet mot både til enkeltbrukere eller deres personell. Det veiledes også mot kommunes systemnivå.
• Habiliteringstjenesten tilbyr også opplæring til kommunene i den hensikt og å styrke kompetansen innen habilitering i kommunene. Eksempler på opplæring kan være: Sosialtjenestelovens kap. 4A, målrettet miljøarbeid, utarbeiding av systematiske planer for fremdrift og så videre.

Det er til sammen 6 ansatte i tjenesten.


Ambulant Rehabiliteringsteam

En annen seksjon som reiser til kommunene er ambulant rehabiliteringsteam, ART. ART bistår voksne med funksjonshemminger, som har langvarige og sammensatte behov. ART møter personer hvor funksjonshemming er blitt et hinder for å få lov til å være en aktiv deltaker i lokalsamfunnet. De ART møter har fått en ervervet skade eller sykdom i voksen alder.
- Vi samarbeider med pårørende og lokalt hjelpeapparat, forteller avdelingsleder Berit Malmo.
Avdelingen har fire stillinger, og har nå ansatt en fysioterapeut, en ergoterapeut, en psykiatrisk sykepleier og en barnevernspedagog.
- Det er sjelden at mennesker ikke vil holde på med noe som helst. De fleste har behov for å være aktive på en eller annen måte, og føle seg verdsatt. Det skal ikke store skaden til før en faller utenfor. Det er for mange også snakk om vanskeligheter som ikke er så synlige for omgivelsene, som for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, utholdenhet eller oppmerksomhet, sier Berit.
ART bistår mennesker med både store og små skader. Spesialisthelsetjenesten har et veiledningsansvar i forhold til samarbeidspartnere, noe ART prøver å imøtekomme.
- Det er litt i grenseland til psykiatri?
- Vi er ansatt i somatikken, og har hovedfokus på de somatiske problemstillingene som følger en skade eller sykdom. Samtidig ser vi at skille mellom psykiatri og somatikk er et systemskille, og ikke et skille hos den enkelte. Rehabilitering som virksomhetsområde er ikke knyttet til diagnoser, men konsekvensene av disse. Vi jobber med å hjelpe folk til å forbedre sitt funksjonsnivå og kompensere for tapt funksjon.


Avdelingen har hatt besøk langveisfra. Winnie Bbwantu og Alex Musweu er sykepleiere fra Zambia der de jobber med rehabilitering. Her sammen med Inger W. Nordhus som leder Avdeling ReHabilitering. Foto: Helen Åsli
Fredskorpsarbeidere

Avdelingen har hatt besøk langveisfra. Winnie Bbwantu og Alex Musweu er sykepleiere fra Zambia der de jobber med rehabilitering. De har nå vært i Norge i ett år og har arbeidet ulike steder, blant annet i Oslo på Sundås, i Bodø, i Honningsvåg, på Svanvik, i Karasjok og nå er de i Kirkenes på Avdeling for ReHabilitering.
- Oppholdet har vært veldig fint, men vi ble fortalt det skulle være kaldere, smiler de to, som raskt har avklimatisert seg og fått kjøpt varme jakker.
De synes Norge er et fint land med alle fjellene. Selv om de bare har vært i Norge i ett år snakker de godt norsk. De har et halvt år igjen i Norge før de vender nesen hjem med mange nye erfaringer i kofferten.
- Helsetradisjoner er veldig forskjellige i de to landene. Her er det ikke så mange gamle tradisjoner som spiller inn når noen blir syke, men hjemme kan en person for eksempel tro at det er magi som gjør dem syke. Det er ikke nok kunnskaper hjemme, sier de.
Det er mye som kan bli bedre hjemme i Zambia, blant annet får de fleste bare akuttbehandling der og lite oppfølging og rehabilitering. Winnie og Alex er i Norge for å lære og de har derfor fått være med i alle ledd i tiltakskjeden og har også fulgt egne pasienter. De har et litt annet syn på dette med bemanning og vil nok si at det er bra med bemanning ved norske institusjoner. I hjemlandet er det mangel på folk, medisiner og ustyr,

Engasjert for avdelingen

Inger W. Nordhus som leder Avdeling ReHabilitering er entusiastisk og engasjert for avdelingen ”sin”.
- Vårt fokus er å serve pasientene ved å forhindre eller redusere funksjonshemminger eller kognitive plager, sier Inger.
Avdeling ReHabiliterng var ti år i fjor og er en foretaksovergripende avdeling. Avdelingen har felles inntaksmøter der det vurderes om hva som er best for pasienten – å bli hjulpet der han eller hun bor i kommunen eller få sengeplass i avdelingen.