TULAREMI
Tularemi forårsakes av bakterien: Francisella tularensis subsp. holarctica (type B) som forekommer i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Bakterien kan overføres til mennesker ved direkte kontakt med, eller bitt av, syke eller smittebærende dyr, gjennom drikkevann, ved flått/myggstikk eller ved inhalasjon av kontaminert støv. Smittekilde blant dyr er smågnagere, spesielt lemen, samt hare og bever. Hunder og katter blir i liten grad rammet av tularemi, men de kan overføre smitte til mennesker via slikking dersom de nettopp har bitt på et sykt eller dødt dyr, som har denne smitten. Vannbårne utbrudd som sannsynligvis skyldtes tularemi, gikk tidligere under navnet lemenfeber eller lemenpest.

Inkubasjonstid: 1-21 dager, vanligvis 3-5 dager.

Sykdommen kan manifestere seg på mange forskjellige vis og inndeles etter klinisk sykdomsbilde, som i stor grad reflekterer smitteveien; ulceroglandulær (sår med vollformet kant som ikke gror og smertefull glandelsvulst i drenasjeområdet), glandulær (regional glandelsvulst uten sår), orofaryngeal (stomatitt/ tonsillitt/faryngitt med cervikal lymfeknutesvulst), okuloglandulær (konjunktivitt med preauriculær lymfeknutesvulst), pneumonisk, intestinal og tyføs (febril sykdom uten fokale symptomer). I Norge er orofaryngeal tularemi etter inntak av kontaminert vann og ulceroglandulær tularemi etter dyrekontakt eller insektstikk/flåttbitt vanligst. Den europeiske varianten av tularemi er ikke regnet å være dødelig.

Diagnostikk: Påvisning av antistoffer. Antistoff utvikles vanligvis først 2-4 uker etter smitte og kan påvises flere år senere. Agenspåvisning ved dyrkning er vanskelig og lykkes sjelden, og kan medføre risiko for smitteoverføring til laboratoriepersonell. Vevs- og miljøprøver (vann) kan undersøkes med nukleinsyreamplifisering (PCR).

Behandling: Antibiotika har god effekt, men residiv kan forekomme. Anbefalt behandling er Ciprofloksacin i 10 dager.

I lemenår anbefales det ikke å drikke vann fra små vann og bekker. Brønner bør renses og dekkes til. Man bør unngå kontakt med døde gnagere og harer, og være spesielt obs ved hunde- eller kattebitt! Mueselort og lignende må vaskes og ikke feies bort.

Her i nord har vi ikke sett noen høy forekomst av tularemi hittil i år, men det er jo ennå tidlig på høsten, så man kan ikke utelukke en topp senere i år. Det er viktig at antistoff-prøver tas ved mistanke om sykdom, slik at vi får registrert mulige tilfeller. Tularemi er meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom.

Kilde: Smittevernboka - Tularemi, www.msis.no

ANDRE MULIGE INFEKSJONSSYKDOMMER:

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalavirus, som er et virus i slekten hantavirus. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa, men uvanlig i Troms og Finnmark. I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Inkubasjonstiden er 2 – 6 uker. Virus påvises ved antistoffundersøkelse. Sykdommen har vanligvis to faser; akutt feber, influensaliknende symptomer, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré, faryngitt og hodepine. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper, og den kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Ingen spesifikk behandling, men i alvorlige tulfeller kan dialyse være nødvendig. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet. Sykdommen er meldingspliktig til MSIS, gruppe A.

Kilde: Nephropathia epidemica

Leptospirose er også en infeksjonssykdom (bakterier), som kan smittes fra smågnagere, men den er så uvanlig i Norge at den ikke omtales her. Det ligger ved en lenke for spesielt interesserte. http://www.ssi.dk/Aktuelt/Nyhedsbreve/EPI-NYT/2011/Uge%2034b%20-%202011.aspx

E-coli:I år med mye smågnagere, blir det også mere rovfugl og andre dyr. Kombinasjonen av mere rovfugl og andre dyr, samt døde smågnagere i små drikkevannskilder, kan også føre til E-coli-forurenset vann. Det er enda en grunn til at man skal være forsiktig med å drikke vann fra små kilder ute i naturen i høst. Rypejegerne kan dog glede seg. Rypebestanden bruker ofte å øke i år med mye smågnagere; God jakt!