Marevan og platehemmere ved skopier og kirurgiske inngrep

Marevan er sannsynligvis det legemidlet som forårsaker flest dødsfall i Norge. I 2008 ble det innrapportert ca 40 dødsfall som bivirkning av Marevan. Mange mener at dette tallet er altfor lavt, framfor alt fordi trombene ved underdosering av Marevan ikke automatisk blir innmeldt som bivirkning. Det har vært nevnt tall på 200-300 dødsfall som et mer realistisk overslag over dødsfall som bivirkning av Marevan.
Det er ca 50 000 pasienter som bruker Marevan på daglig basis i Norge. Bruken har vært økende, mens innmeldte dødsfall har hatt en nedadgående trend.

Albyl-E brukes av langt flere, anslagsvis 350 000 pasienter i Norge (lavdose < 300 mg/døgn). Dødelige bivirkninger er langt sjeldnere med Albyl-E enn med Marevan, og tallet på innrapporterte dødsfall ligger på mellom 7 og 10 pr år.

Ved kirurgiske inngrep, skopier med biopsier o.l. er det vesentlig at den som vurderer henvisningen er informert om pasienten står på marevan eller platehemmende behandling.

Oppdaterte lister over faste medisiner i fastlegens journalsystemer, danner grunnlag for korrekte medisinlister i henvisninger til sykehuset, og sikrer at riktige tiltak kan iverksettes forut for skopier og operative inngrep.

Det er generelt viktig å holde medikamentlistene oppdaterte, men spesielt viktig for denne medikamentgruppen!

Som fastleger bruker vi mye tid på å oppdatere pasientenes medikamentlister. Tilbakemeldinger fra sykehuset viser at det i de fleste henvisinger er gode opplysninger om faste medisiner, og langt de fleste som bruker Marevan og/eller platehemmere har med seg disse opplysningene i henvisningsskrivet. Denne informasjonen er som sagt svært viktig forut for skopier og operative inngrep.

Kirurgi/skopier;

Nycomed har laget en veileder som gjelder marevan og blodplatehemmere ved kirurgi. Denne vedlegges dette skrivet.

Ved enkelte prosedyrer/operasjoner kan det være aktuelt å seponere Marevan en tid før inngrepet. En justering av Marevandose, evt. seponering, bør kunne skje på fastlegekontoret, forutsatt at det foreligger spesifikk instruksjon i ønsket INR-nivå eller tid for seponering før inngrepet. Dette bør da foreligge enten som informasjon i tidligere korrespondanse til fastlege (fra poliklinisk vurdering eller innleggelse der operasjon bestemmes). Veilederen fra Nycomed gir en grei oversikt, men ved uklarheter bør fastlegen ha lav terskel for å kontakte aktuelle sykehusavdeling for å avklare ønsket INR-nivå.

For enkelte pasientkategorier, framfor alt klaffeopererte, gjelder spesielle retningslinjer, og fastlege bør i slike tilfeller konfere aktuelle avdeling eller indremedisiner forut for evt. dosejustering/seponering av marevan eller platehemmere. Disse er også nevnt spesielt i Nycomed-veilederen.

Når det gjelder Albyl-E, vil det variere noe om denne skal seponeres eller ikke forut for et inngrep, avhengig av inngrepets art og sannsynlighet for blødning. Sykehuset bør i disse tilfellene informere pasienten direkte om ønsket framgangsmåte ift. evt. seponering.