Nytt fra NAV; mars 2010

1) NAV-loven § 14a og Arbeidsavklaringspenger

Nav loven §14a
Fra 1. februar 2010 ble NAV loven §14 a innført. Loven sier noe om at alle som henvender seg til NAV og som ønsker bistand for å komme i arbeid, har rett til å få hjelp. Vedkommende vil da få vurdert sitt bistandsbehov.
Noen personer vil være aktuelt å bistå i form av vanlig arbeidsformidling, andre vil kanskje trenge litt påbygging for å stå sterkere i arbeidsmarkedet, f.eks. i form av kurs.

For en del personer, særlig hvis det er helseproblemer, vil det være aktuelt å gjøre en såkalt arbeidsevnevurdering. Hvis denne arbeidsevnevurderingen konkluderer med nedsatt arbeidsevne, vil det være aktuelt med spesielt tilpasset innsats som vil minne om det som vi inntil nå har kalt for attføring. Hvis den nedsatte arbeidsevnen vurderes å være varig, kan det være aktuelt med såkalt varig tilpasset innsats, eksempelvis vernet bedrift.

Det fremgår altså at arbeidsevnevurdering vil være et viktig redskap for NAV ansatte. Det har vært gjennomført mye opplæring i forhold til en slik vurdering. I denne vurderingen inngår bla en ressursprofil hvor naturligvis helseaspekter inngår. Den vil bygge både på opplysninger fra lege, men også egenvurdering av bla helse.

Arbeidsavklaringspenger
Fra 01.mars 2010 blir lov om Arbeidsavklaringspenger (AAP) innført. Det er en ytelse som kan være aktuell for personer som har vært sykmeldt over et år, og erstatter tidligere ”rehabiliteringspenger”, ”attføringspenger” og ”tidsbegrenset uførestønad”. NAV loven §14a sier altså noe om hva slags oppfølging den enkelte kan få, mens AAP sier noe om hva slags ytelse og eventuelle tilleggsytelser den enkelte bruker kan få. AAP kan løpe i inntil fire år.

Det som også er nytt er at alle personer som mottar AAP må sende inn meldekort hver 14. dag. Det kan gjøres elektronisk eller pr post. På meldekortet er det bla en egenerklæring om aktivitet siste to uker. Det kan gis unntak fra plikten til å sende inn meldekort, men det skal praktiseres strengt. Et eksempel vil være kreft i terminalfase ol. Meldekort er enkelt å fylle ut og mye mindre komplisert enn f.eks. å manøvrere seg frem i facebook til en protestside mot meldekort. Mange leger vil få spørsmål om erklæringer for å slippe meldekort, det er da greit å vite at prosessen ikke er komplisert og at det er få som vil ha krav på unntak fra plikten.

v/rådgivende overlege Ole K Grønli

2) Elektronisk innsending av sykmeldingsattester og legeerklæringer ved uførhet.

Fra 1. januar 2010 er legene pålagt å sende sykmeldingsattester og legeeklæring ved uførhet elektronisk til NAV.
Faglige/brukerfaglige spørsmål angående legeerklæringene fra den enkelte lege rettes til NAV lokalt.
Dersom legenes EPJ-systemer ikke fungerer tilfredsstillende, er det EPJ-leverandørene som skal være kontaktpunkt. Leverandørene har den videre kontakten inn mot NAV sentralt.
Det er anført at innsending av sykmeldinger og legeerklæringer på annen måte enn elektronisk linje etter hvert vil medføre at NAV ikke plikter å utbetale honorar for disse. Det er imidlertid ikke fastsatt når en slik bestemmelse vil bli iversatt.
Noen leger vil kunne få unntak fra bestemmelse om elektronisk innsending. Det vil bla være leger med mindre enn 100 regninger pr mnd, leger født før 1947, som ikke er tilknyttet elektronisk linje.
Mer om unntaksbestemmelser finner dere her: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20091207-1480.html . HELFO vil også gi veiledning hvis en lege er usikker på om han/hun kan gis unntak.

v/rådgivende overlege Ole K Grønli
 

3) LEGEMELDT SYKEFRAVÆR I FINNMARK

Det legemeldte sykefraværet var i 3. kvartal i år på 6,9 % i landet som helhet. Sammenlignet med fjoråret økte sykefraværet i alle fylker. Finnmark toppet som vanlig statistikken med et sykefravær på 8,3 %.

Berlevåg har lavest sykefravær i fylket med 4,6 %, mens Porsanger ligger høyest med 10,1 %. Hammerfest har lavest sykefravær blant de større kommunene i Finnmark og sykefraværet her har gått ned sammenlignet med 3. kvartal 2008. Alta, Sør-Varanger og Vadsø har økning i sykefraværet.

Den gjennomsnittlige finnmarkingen er både hyppigere sykmeldt enn gjennomsnittsnordmannen og har lengre fravær.
Dette gjelder for alle aldre og alle diagnosegrupper unntatt for psykiske lidelser.

Gjennomsnittlig varighet for sykmeldingstilfeller i ulike diagnosegrupper.
(Gruppen ukjent skyldes kun et lite antall uklassifiserte tilfeller med lang varighet. Disse kan vi i praksis se bort fra.)

I perioden fra 01.07.08 til 30.06.09 var gjennomsnittlig varighet av sykmeldingstilfellene for kvinner i Finnmark 56,7 dager, for menn 65,9 dager. For Norge som helhet var tilsvarende tall 55,0 dager for kvinner og 56,0 dager for menn. (Prosentuelt har imidlertid kvinner høyere sykefravær enn menn.)

Forskjellen mellom aldersgruppene ses i tabellen under.

Det er særlig det lange fraværet som øker. Andelen av sykefraværstilfellene som overstiger 8 uker er 25,2 % i landet som helhet og 27,9 % i Finnmark
 

Fordeling og varighet av sykmeldingstilfeller. Alle diagnoser.

Fastlegene i fylket graderer sykmeldingene i 22,1 % av tilfellene. Dette er noe bedre enn i landet som helhet, hvor 21,1 % av tilfellene er gradert.

Avventende sykmelding er i liten utstrekning tatt i bruk. Her er Finnmark noe bedre enn resten med 1,6 % avventende sykmeldinger , mot landsgjennomsnittet på 0,9.

Det er også store variasjoner mellom de enkelte legene, noe som til en viss grad nok kan forklares av ulike praksispopulasjoner. Men variasjonene er så store at det er rimelig å anta at det også liggere reelle forskjeller i sykmeldingspraksis til grunn.
 

V/rådgivende overlege Berit Olsen