Referat fra fagmøte i gynekologi, Hammerfest 28. januar 2009

Temaet for møtet var :Urininkontinens – utredning og behandling.

I Hammerfest var det 4 frammøtte fastleger og 4 turnusleger, og fra gynekologisk avdeling var det overlegene Julia Waldner og Ingrid Petrikke Olsen som underviste innenfor temaet. I tillegg deltok avdelingsoverlege Jes Westergaard og overlege Jon Karlsen.

Via telematikk deltok 2 fastleger fra studio i Karasjok. Pga. en serveromlegging i Tromsø klarte vi dessverre ikke å koble opp de 3 andre forhåndspåmeldte studioene (Alta, Lakselv og Kautokeino). Veldig synd for de legene som her hadde møtt opp for å følge møtet via telematikk. Saken er tatt opp med IKT-avdelingen i foretaket og vi vil gjøre alt vi kan for at dette skal fungere ved neste telematikksendte fagmøte.

Vi ble først tatt gjennom noen viktige poeng innenfor anatomi og fysiologi i bekkenet, før vi fikk demonstrert operasjonsteknikken ved en TVT-operasjon (tensjonsfri vaginaltape), via en instruktiv film som Julia supplerte med kommentarer.

Turnuslege Marit Jensen ved Allmed legesenter la så fram en kasuistikk, og rundt denne ble det diskutert en rekke momenter omkring henvisning, differensialdiagnostikk og behandling av de 2 undergruppene urininkontinens hos kvinner; stressinkontinens og urgeinkontinens.

For stressinkontinens benyttes den ovennevnte TVT-operasjonsteknikken, der Hammerfest sykehus kommer på topp når det gjelder behandlingsresultat, målt opp mot sykehus fra hele landet.

For urgeinkontinens ble det under fagmøtet understreket at dette er en mer kompleks tilstand, der pasienten selv må ta ansvar for behandling.
Sykehuset gir her en startbehandling, bestående av trippelregimet
1) lokale østrogener,
2) muskarinreseptorantagonister (for eksempel Vesicare) og
3) elektrostimulering/bekkenbunnstrening/ blæretrening.

Viktig å merke seg er at behandlingen med muskarinreseptorantagonist ikke skal være langvarig, men brukes initialt i ca 2 mnd for å få en god miksjonsrytme. Deretter pause, og eventuelt nye behandlingsperioder ved tilbakefall. Mange pasienter kan selv takle lette tilbakefall gjennom intensivert bekkenbunnstrening og ny behandlingsperiode med muskarinreseptorantagonist.
Av og til kan reinnleggelse for ”påfyll” av mestringsteknikker være nødvendig ved mer besværlige tilbakefall.

Når er pasient blir henvist til poliklinikken vil sykehuset sende ut et spørreskjema og et drikke/vannlatningsskjema over 2 døgn som må returneres utfylt før kvinnen blir tilbudt time. Det er fint om fastlegen understreker betydningen av å fylle i skjemaene, evt må det framkomme i henvisningen dersom spesielle situasjoner (feks et handikapp) vanskeliggjør utfyllingen.

En viktig konklusjon er at urininkontinens er en svært vanlig tilstand, som fortsatt svært mange pasienter har problemer med å ta opp med fastlegen. De fleste kan få betydelig symptomlindring gjennom relativt enkle behandlingsprinsipper. Vi må være åpne for problemstillingen og kanskje stille noen enkle tilleggsspørsmål når blåresepten på inkontinenutstyr neste gang skal fornyes.

Referent
Arve Østlyngen
Praksiskonsulent i Helse Finnmark
Co/Nordlys legesenter
9509 Alta