Barents rescue ble denne gangen gjennomført i området Luleå, Boden og Jokkmokk fra 19. til 22.september. Helse Finnmark deltok med 2 observatører. Geir Braathu fra prehospital klinikk og Sabina Fattah, stipendiat og forsker på større ulykker.
Fra UNN deltok 2 observatører + koordinator for innsatspersonellet.
Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset stilte med hver sin ambulanse og hvert sitt utrykningsteam. Det bestod av kirurg, anestesilege, anestesisykepleier og operasjonssykepleier.
Finland deltok med tungt redningsmateriell. Russland hadde en gruppe redningsmenn, mens Sverige hadde den største innsatsstyrken. Både sivilt om militært personell deltok fra dem.

Observatører og deltakere som ikke deltok i selve øvelsen bodde i Luleå. Øvelsene, seminarer og seremonier ble gjennomført i Boden og Jokkmokk.
Det deltok ca 800 personer rundt hele arrangementet.

Mandag 19.september


Denne dagen ble alle deltakere og observatører registrert og innkvartert. Åpningsseremonien var på Boden arena med taler og kulturelle innslag.

Tirsdag 20.september


Denne dagen ble det for observatørene gjennomført seminarer i Boden. Temaene gikk på brist i demninger. Uforutsette ulykker i tilknytning til demninger, store nedbørmengder med risiko for dambrist, varslingsrutiner ved dambrist og risikovurderinger innen EU og i Irland. Vattenfall, som er største eier av dammer og strømprodusent i Sverige, fortalte om sine vurderinger og sikkerhetsrisiki.

Utøverne på øvelsen hadde seminarer fra hvert deltakende land om transport av skadde fra større ulykker og hendelser. Både Sverige og Finland har omarbeidede passasjerfly som kan frakte et stort antall hardt skadde pasienter. Egne crew som har fått opplæring og kan innkalles på kort varsel.
Redningsmann fra Seakingen på Banak presenterte norsk redningstjeneste.

Undertegnede gikk mellom disse 2 typer seminarer for å få med det mest betydningsfulle.

Onsdag 21.september


Dette var selve øvelsesdagen. Den foregikk i Jokkmokk, ca 20mil fra Luleå. Scenarioet var at store vannmengder hadde undergravd en jernbanelinje slik at det ble avsporing av tog. 3 vogner med passasjerer var med i ulykken. Risikomoment med strømførende ledninger var lagt inn.

Det var ikke spesielt godt vær, les regn, så øvingsledelsen la stor vekt på at markører ikke skulle komme til skade. Det medførte at deler av evakueringen av de skadde ble noe amputert.
Øvingsledelsen slapp gradvis inn innsatspersonell for ikke å få for stor mengde personell å holde kontroll på, samtidig som det i virkeligheten vil være realistisk med lang transportvei for de fleste innsatspersonell. Det ble derfor mye venting for noen før de fikk slippe til.
Markørene var godt preparert. De var utplassert i vognene som både lå på siden og den riktige veien.
Redningspersonell(brannmenn) ble først sendt inn for å sikre vognene. Vognene ble sikret slik at de ikke flyttet seg før helsepersonell slapp til med førstehjelp.
Politi hadde kontroll på mannskap inn og ut av området. Ikke helt enkelt da både privatpersoner på tur, ”spillpressen” som skulle rapportere hvis det hadde vært en virkelig hendelse og den virkelige pressen som fulgte øvelsen. Undertegnede fikk selv tildelt et armbind med ”Presse” for å slippe til i området nært til ulykken.
Det ble observert grundig og god førstehjelp fra innsatspersonellet.
Politiet deltok med 2 politihelikoptre. De følger opp ulykken fra lufta og er en verdifull link for politiet for å styre ressurser inn og ut av området. I tillegg vinsjet ned innsatspersonell direkte på stedet.
Markørene hadde, som vanlig, den verste oppgaven. Flere hadde ligget ute i 4 timer før de fikk ”behandling”. De var derfor rimelig kalde og forfrosne. Dette er noe jeg også har observert på de 3 tidligere Barents rescue. Ved neste øvelse må disse tas bedre vare på slik at vi ikke får en reell hendelse på en markør.

Prinsesse Victoria var også tilstede på denne dagen, uten at undertegnede så henne.

Torsdag 22.september


Denne dagen var det øvelse med kjemikalieutslipp. Øvelsen var i en leir utenfor Boden bestående av gater og bygninger kun beregnet for øvelse. Den lå langt inne i skogen. En lastebil med ammoniakk og en minibuss hadde kollidert og veltet.
Alle som skulle delta her måtte gjennom en test og bruk av vernemasker. Det var risiko for utslipp av ammoniakk for det innsatspersonellet som var nærmest hendelsen. Det var derfor kun enkelte inviterte observatører som fikk delta denne dagen. Undertegnede fikk være med og observere på avstand fra ulykkesbilene.
Det ble satt opp 2 rensestasjoner i hver sin gate på øvelsesområdet. En sivil og en militær. Begge fikk kontaminerte pasienter for rensing. Kjølig og mye regn denne dagen gjorde det til en kald fornemmelse for markørene.
Utrykningsteam fra Helgelandssykehuset jobbet med førstehjelp i behandlingsteltet etter at de ”skadde” var renset. De fikk verdifull øvelse.

Statssekretær Moland fremførte i sin tale på avslutningsseremonien at Norge skulle arrangere neste Barents rescue i 2013. Hvor det skal arrangeres er ikke bestemt.


Konklusjon


Totalt sett var dette en øvelse som ble gjennomført med svensk flid og presisjon. Program for både deltakere og observatører gjorde dagene nyttige. I tillegg treffes mange nasjonale og internasjonale aktører for å diskutere problemstillinger for denne øvelsen sammenliknet med andre øvelser og hendelser.
Utstyr og materiell kan alltid bli bedre. I slike store hendelser vil det alltid bli manko av viktig utstyr og forsyninger. Dette er det vanskelig å sikre seg mot ettersom vi bor i nordiske land med et klima som varierer fra varme sommerdager til isende vinterdager.